Vente på noe godt

Det er en fin følelse å vente - på noe godt. Som å vente på jul, som advent. Det føles litt sånn stille inni. Ikke rastløst, men stille. Jeg drikker rooibush te (ikke kaffe!) og skriver en rapport til NORAD, men mest av alt bare venter jeg. Det er veldig få på kontoret. God stemning, men stille. Stille inni, stille utenfor. Helt utenfor regner det, tror jeg. Men er ikke helt sikker, for det er allerede 4 timer siden jeg gikk til jobb. Egentlig er jeg ganske sikker - for det har regnet veldig mye i det siste og jeg tror ikke det har tenkt å gi seg (kanskje aldri?). Men det gjør ikke noe, ikke i dag. Om 1 time og 34 minutter lander han, og om kanskje to timer treffer jeg han. Da skal jeg drikke kaffe og le høyt, og ingenting er stille - og det regner, men det gjør ingen verdens ting!