Høst igjen

Det er høst og i P.vei er det fremdeles ikke internett-tilkopling. I tillegg har naboer nå begynt å komme med underlige drapstrusler i vaskekjelleren. Men som dere ser går jeg høsten modig i møte iført ny, rød regnfrakk!

Fin farge fra sør i Spania

Motstand

Jeg skulle ha vært på hyttetur i helga. Planen var på reise på fredag rett etter jobb; hyggelige mennesker med tilholdsted Vestlandet og hyggelige mennesker med tilholdssted på Østlandet - skulle møtes på Finse som er halvveien (eller nesten) , for å gå på ski og spise god mat. Togbillettene var bestilt og betalt og hytta var i orden. Det var blitt gjort forberedelser i form av å låne ski til de som ikke hadde det og tenke på hvem som skulle ha med hva av alt man trenger for en fin helg i fjellet.

Så sporet bergensbanen av.Det var ikke annet å gjøre enn å avlyse. Vi som var isolert vest for fjellet bestemte oss for alikevel ikke gi opp skiplanen. Om ikke annet ta en dagstur på lørdag.

Så begynte folk å falle fra. Noen bestemte seg for at de ikke syntes ski var så gøy alikevel, mens andre ble liggende rett ut med ryggen ut av ledd etter fotballtrening. Tilslutt var vi bare to igjen som ville på ski.

Så ble det varmegrader. Lørdag viste mitt nye termometer 7 varmegrader. Vi bestemte oss for å tolke dette som lokalt ekstremvær (som i Kristiansand sentrum) og dro av gårde mot Ulrikken. Værforholdene var imidlertid ikke mye bedre i Sædal, og etter å ha prøvd med endel klister, endte det med at vi bar skiene på ryggen opp på fjellet. Det tok nesten 2 timer. Der spente vi på oss skiene, som var fulle av klister, og gikk i motvind over vidden. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur!

Skrulleland

I noen uker nå har jeg levd med kritiske tilstander i toppetasjen. Nei, jeg har ikke blitt gal – det er håret mitt som har slått seg helt vrangt. Det har ikke sett verken kam eller saks siden påske, og nå hadde det begynt å etablere seg uregjerlige knuter og uløselige floker. Ikke særlig bra.

Som kjent har jeg angst for frisører og har hatt for vane å få venner og bekjente til å klippe meg når det blir for ille. Men nå er jeg isolert på vestlandet (til og med Bergensbanen har sporet av!) uten klippevillige venner. Hårproblemet mitt har dermed blitt tema ved flere anledninger de siste ukene. Da jeg ble spurt om hva som egentlig skremmer meg sånn med frisører og mumla noe om at det er kontraintuitivt å la damer med rosa klær, platinablondt tuppert hår og løsnegler overhodet ta i håret mitt, ble det reist forslag om å prøve en mannlig frisør.

I dag har jeg prøvd en mannlig frisør. Jeg skal ikke på noen måte forsøke å hevde at jeg er et fordomsfritt menneske. Jeg hadde forventet en viss skrulle-faktor, men maken til show hadde jeg ikke sett for meg. Frisøren kom 5 minutter etter meg (dvs 5 minutter for seint), etter å ha blitt ringt opp av han som tok i mot meg: ”heeiii du, er duu på veiii eller? Hvor eer du aa?”. Tilslutt kom han, med et lite dyr i bånd som het Ruffe og som jeg tror skulle være en slags hund. Så var det kyssing på kinnet med lyd, hvorpå de begynte å krangle om hvem sin tur det var til å mate gullfisken denne uka. Tilslutt kom de på at de drev en frisørsalong, og jeg ble plasser i hårvaskestolen. Mens frisøren vaska håret mitt, stod han som hadde tatt meg i mot foran et speil ved siden av og pudret nesen og de dype vikene sine, mens de pludret og fniste om hva de hadde gjort kvelden før (som for eksempel prøvd å låse seg inn i feil leilighet fordi han hadde glemt hvilke etasje han bodde i– fnis, fnis). Så kom det en frisør til (mer kyssing). Ingen av disse to så ut til å vente noen frisør-kunder og gikk bare rundt og fniste og drakk kaffe med masse sukker. Jeg fikk med meg noen anekdoter, for å si det sånn.

Håret ble for så vidt helt greit det, men jeg hadde gladelig betalt de 500 bare for showet!

Princess Nell

Now nanotechnology had made nearly anything possible, and so thecultural role in deciding what should be done with it had become farmore important than imagining what could be done with it.

—Neal Stephenson, The Diamond Age

Igår snødde det

Bergen i går kveld.

I dag regner det igjen.

Karbondioksid

Jeg har flydd 7 ganger i år. Oslo-Barcelona-København(mellomlanding)-Oslo-Hamburg-Oslo(mellomlanding)-Tromsø-Oslo. Jeg har sovet i 9 forskjellige senger i løpet av tre uker. Jeg har spist middag og lunsj med så mange forskjellige folk at jeg ikke lenger husker hvem som sa hva når og hvorfor. Jeg har truffet mange som jeg er glad i og som jeg ikke treffer så ofte, hørt spennende mennesker snakke om interessante ting, sett kule filmer, spist og drukket nye ting og blitt oppdatert, utfordret, minnet på, gjenkjent og berørt. Nå er det tid for å bevege seg uten å forbrenne forssilt materiale, fordøye inntrykk, spise kneip med leverpostei og se dagsrevyen. En god stund.