Name:
Location: Norway

Thursday, September 28, 2006

Kjell A

jeg leste et sted at tidlige fans av R.E.M. føler seg snurte for at bandet nå er allemannseie. Identiteten som R.E.M. fan har blitt utvanna. 'Du liker R.E.M. - so what -Det gjør jo alle!' Som om det blir satt opp Narvesenkiosk på ens hemmelige badested. Eller den smale rare filmen du oppdaga på en sær finsk filmfestival vinner Oscar for beste utenlandske film.

Litt sånn for meg med Kjell Askildsen. Thomas F ble kåret til norges beste roman av Dagbladet. Selvfølgelig er Thomas F norges beste roman -det har jeg visst siden 1994. Men dere trenger da ikke fortelle det til alle. Det var vår lille hemmelighet.

Jeg så Kjell A 2 ganger mens jeg gikk på videregående og bodde i Oslo. Litt som når gutta i 'Reprise' ser Sten Egil Dahl i frognerparken. Første gang var mens jeg venta på noen ved nasjonalteateret T-banestasjon - han gikk der tvers over plassen - og ingen la merke til det. Vår lillle hemmelighet! En annen gang var på en liten sal på Klingenberg kino. Jeg husker ikke hva jeg så, bare at det var så rart at han kunne sitter der som hvem som helst. Helten min - som jeg beundra mer enn 2Pac og Mor Theresa tilsammen.

Dagbladets kåring har vel neppe gjort ham like stor som R.E.M., men jeg tror jeg forstår nå hvordan det må føles å ha vært R.E.M. fan tidlig på 80-tallet.

7 Comments:

Anonymous Anonymous said...

Morsom sammenligning med forfattergutta i Reprise, det var forresten er bra film! Synes du skriver fengende , morsomt å lese bloggen din!

2:24 PM  
Blogger Solveig said...

Glemte å logge inn som blogger, kommentaren ovenfor var fra meg :)

2:25 PM  
Anonymous Anonymous said...

Min helt? Pappa!!!

5:01 PM  
Blogger Kamilla said...

Ja, Reprise var bra. Jeg er glad for at noen har fanga følelser og ting som ellers lett ville blitt borte i tida. Ting jeg ville glemt om å være ung voksen i Oslo nå. Er jo enig i alt som har blitt sagt om mangel på kvinner å identifisere seg med i Norsk film og sånn, men da ville det nesten vært kvalmende flinkt. Eneste jeg virkelig irriterte meg over var Kari sin teater-vestkant-AneDahlTorp-dialekt. Hvis det er et poeng at en av karakterene kommer fra østkanten kunne di finni ei som ikke snakka som om a var fra frogner. Fy!

3:39 PM  
Blogger Andrea said...

Jeg gleder meg til du faar en ny forfatter helt som er livligere ;)
da kan jeg kanskje vaere med saa kan vi lage mini fanklubb :)

Det maa jo kunne gaa an med mer en en fan og at det fortsatt er ekslusivt. Jeg har forresten lurt paa om jeg bare blir mer og mer kommers i smaken eller om det er fordi indie-folk-rock-singersongwriter-pop har blitt in at jeg liker mye av det paa radioen. Men saa tenker jeg at saa lenge jeg koser meg med det jeg hoerer paa har det kanskje ikke saa mye aa si hvor mange andre som liker det og. Egentlig er det jo ikke pent aa nekte aa dele.
Jeg saa fin film: Snow Cake og er i litt rart humoer. Anbefales

12:00 AM  
Blogger Andrea said...

Jeg glemte aa si; om man vil like noe litt ekslusivt er jo nye halv/uoppdaga band tingen.
Jeg anbefaler www.aberfeldys.com de har en veldig fengene, soet og trist sang (eller er det videoen som gir all stemninga, er ikke sikker) med SUPER video. naiv og fin som stikker litt i hjertet paa slutten. Love Is An Arrow. Sjekk det ut, det virker som de er paa veg opp og fram. Litt saann indie-folk-pop

12:03 AM  
Blogger Kamilla said...

Jeg så HawaiiOslo på tv. Der også; denne hærsens dialekta! Denne gangen Petronella Barker. Hu skal jo være ei relativt sliten dame i ei leilighet på nedre Tøyen. Utrolig lite troverdig med den -argh- irriterende nationalteateret-anedahltorp-frogner-dialekta!!! Å ære m'rem'a??

9:25 AM  

Post a Comment

<< Home