Bergensbanen
Fremmede, er som kjent, skumle mennesker man ikke har møtt, men på Bergensbanen får jeg stadig nye venner. På mystisk vis kommer jeg alltid i snakk med folk på toget. Og det er til alt overmål hyggelig. Utlendinger er jo selvfølgelig på hugget etter å 'meet the locals' - og jeg gir villig vekk turistråd både for Oslo og Bergen. Mer mystisk er det når jeg plutselig snakker med nordmenn. Fremmede nordmenn. Og lange spennende samtaler om vitenskap, teknologi, politikk, foto og trylling. En gang jeg tok toget, og hadde blitt venner med fotografstudenten Fotonils, satt det nemlig tre amerikanske damer foran oss og gjorde kortkunster. Vi ble like godt venner med dem også – og fikk vite de var på vei til Stockholm for å delta i verdensmesterskapet i trylling. Hun ene var ikke tryllekunstner selv, men ”bare” sånn dame som ble skåret i to og tryllet til å sveve av mannen sin.
Og sist snakka jeg med en gutt som pussa opp huset sitt, og derfor bodde i en campingvogn han hadde lånt av en kompis. Kompisen var ivrig countrymusiker, og vogna var innredet og dekorert for å delta på countryfestivaler om sommeren. Med oksehorn på veggen og alt. For tiden våknet han derfor alltid av grupper av utlendinger som stod og pekte og fotografere utenfor.
Og sist snakka jeg med en gutt som pussa opp huset sitt, og derfor bodde i en campingvogn han hadde lånt av en kompis. Kompisen var ivrig countrymusiker, og vogna var innredet og dekorert for å delta på countryfestivaler om sommeren. Med oksehorn på veggen og alt. For tiden våknet han derfor alltid av grupper av utlendinger som stod og pekte og fotografere utenfor.
0 Comments:
Post a Comment
<< Home