Skrulleland

I noen uker nå har jeg levd med kritiske tilstander i toppetasjen. Nei, jeg har ikke blitt gal – det er håret mitt som har slått seg helt vrangt. Det har ikke sett verken kam eller saks siden påske, og nå hadde det begynt å etablere seg uregjerlige knuter og uløselige floker. Ikke særlig bra.

Som kjent har jeg angst for frisører og har hatt for vane å få venner og bekjente til å klippe meg når det blir for ille. Men nå er jeg isolert på vestlandet (til og med Bergensbanen har sporet av!) uten klippevillige venner. Hårproblemet mitt har dermed blitt tema ved flere anledninger de siste ukene. Da jeg ble spurt om hva som egentlig skremmer meg sånn med frisører og mumla noe om at det er kontraintuitivt å la damer med rosa klær, platinablondt tuppert hår og løsnegler overhodet ta i håret mitt, ble det reist forslag om å prøve en mannlig frisør.

I dag har jeg prøvd en mannlig frisør. Jeg skal ikke på noen måte forsøke å hevde at jeg er et fordomsfritt menneske. Jeg hadde forventet en viss skrulle-faktor, men maken til show hadde jeg ikke sett for meg. Frisøren kom 5 minutter etter meg (dvs 5 minutter for seint), etter å ha blitt ringt opp av han som tok i mot meg: ”heeiii du, er duu på veiii eller? Hvor eer du aa?”. Tilslutt kom han, med et lite dyr i bånd som het Ruffe og som jeg tror skulle være en slags hund. Så var det kyssing på kinnet med lyd, hvorpå de begynte å krangle om hvem sin tur det var til å mate gullfisken denne uka. Tilslutt kom de på at de drev en frisørsalong, og jeg ble plasser i hårvaskestolen. Mens frisøren vaska håret mitt, stod han som hadde tatt meg i mot foran et speil ved siden av og pudret nesen og de dype vikene sine, mens de pludret og fniste om hva de hadde gjort kvelden før (som for eksempel prøvd å låse seg inn i feil leilighet fordi han hadde glemt hvilke etasje han bodde i– fnis, fnis). Så kom det en frisør til (mer kyssing). Ingen av disse to så ut til å vente noen frisør-kunder og gikk bare rundt og fniste og drakk kaffe med masse sukker. Jeg fikk med meg noen anekdoter, for å si det sånn.

Håret ble for så vidt helt greit det, men jeg hadde gladelig betalt de 500 bare for showet!