Været – det ser vi no!

Den etterlengtede snøen som kom i går har i løpet av natta blitt forvandla til 15 cm sørpe, veiene har blitt til elver og det regner. Jeg kledde meg som en deltaker i 71 grader nord – forberedt på alt – og bega meg på vei til jobb. Det var minst like ille som det så ut fra kjøkkenvinduet. Glatt underst, sørpe opp til støvlekantene og sånn mykt regn som du knapt legger merke til før du er dyvåt. Det var jo det å få slippe sørpe-vintrene på Østlandet som skulle være mitt lyspunkt i den mørke Tromsø-vinteren. Det skulle jo være skiing og skøyting og klare, kalde netter med fantastisk stjernehimmel og nordlys. Men nei da, det har nærmest regna konstant siden august. Det samme været, bare mørkere og mørkere utover høsten. Dette er jo knapt til å holde ut! Jeg har alltid tenkt at det er en slags rettferdighet i det at om man har det mørkt halve året, så har man i hvert fall skikkelig vinter. Da jeg bodde i Alta var det helt greit med mørke for det var skiturer, aking og basing i snøen hele tida – den beste vinteren jeg har hatt. Da jeg flytta til Tromsø tenkte jeg: kult – endelig skal jeg få oppleve en skikkelig nordnorsk vinter igjen og starta derfor friskt med å kjøpe allværsjakke og ski da jeg kom hit i februar i fjor. Allværsjakka har jeg nå i hvert fall fått brukt for. Senest i dag tidlig. Halvveis til jobb gav jeg opp å hoppe rundt i sørpa og gikk på en buss. Jeg innser at været ikke er rettferdig. Mørke ekskluderer ikke sørpe. Heldigvis har jeg ingen vinduer på kontoret mitt – så slipper jeg i hvert fall å sitte og se på det deprimerende været hele dagen.

TIFF

Tromsø internasjonale filmfestival har satt sitt preg på byen i helga. I tidenes mest ubestemmelige vær, med alt fra bitenda barfrost og isvind til snøstorm, og nå til sist regnvær og plussgrader har vi løpt mellom kinoer og kafeer. Selv har jeg sett 6 filmer fra mellom fredag kveld og søndag kveld. Kuulest var The legend of the Sky Kingdom, en zimbabwiansk trash-animasjon (alt var laget av søppel) med dårlig skjulte bibelske referanser og kule sør-afrikanske rytmer (alla løvenes konge). Innocent voices om borgerkrigen i El salvador gjorde kanskje sterkest inntrykk, en drivende god følelsesmessig berg og dalbane av en film. Sist i går så jeg Lonsome Jim (redigert av steve buscemi), noe av det bedre jeg har sett over temaet familie og nærhet (imponerte en gammel Kjell Askildsen-elsker). Også har det vært solfest da, for å feire at om det hadde vært den minste lille sjanse til å skimte gjennom snøbygene kunne vi sett sola på lørdag. Men solboller spiste vi nå uansett.

Pirates

http://movies.msn.com/movies/2006preview_pirates

Jeg sier ikke mer...

Røtter

Mors fetter heter Egil og bor i Tromsø. Egil er ekstremt opptatt av slekta vår og har en absurd mengde kunnskap om alle vi er perifert i slekt med. Søndag tok han meg med til Balsfjord, der både oldefar Petter og oldemor Ivana kom fra. I sakte fart kjørte vi gjennom den lille plassen og for hvert hus vi passerte kunne han fortelle hvem som bodde eller hadde bodd der, hvem de hadde vært gift med, hvor mange barn de hadde - ulykker, brå og voldsomme dødsfall, rolige og nesten umerkelige dødsfall, skilsmisser, årstall og navn - fjerne slektninger med sine levde liv og sjebner. Så stoppa vi på kirkegården, der de alle var gravlagt. Jeg lurer på om noen kommer til å fortelle historien min til en fjern slektning, hva som kommer til å være de to-tre detaljene som festes til mitt navn. For meg som hadde tenkt å bruke dagen til å skrive essay om problemer knytta til refleksivitet i forhold til det forestående doktorgradsprosjektet, var det pussig jordnært og konkret med døde slektninger. Jeg er faktisk 1/4-dels balsfjording, så på tide å ha vært der!

Tre naturforvaltere - som ikke er naturforvaltere

Det er en bra følelse å treffe igjen gamle venner, og oppdage at på tross av mange år (5!) med ulike erfaringer er det fremdeles godt å være sammen! Frøydis, Barbro og jeg, bedre kjent som Team Balder, bodde sammen det første året vi studerte i Alta. I helga møttes vi i Sortland (der Barbro og Monty bor nå). Steiraheia ble besteget og etter tre timers fyring i Kvila kom temperaturen så vidt over 20 grader. Jeg har ikke vært i Vesterålen siden jeg spydde meg gjennom nordnorge med familien som 10 åring, og selv om det ikke er mye dagslys for tida må jeg si at det var flott! Også ble det en avskjedstur for Frøydis som reiser fra oss IGJEN :(

Nyttårsfeiring på Hedemarksvidda

Familien til Frøydis har hytte. Ikke langt fra der de bor på Stange. Om enn litt amputert av sykdom hadde vi en verdig nyttårsfeiring i Ruskåsen på Hedemarksvidda. Fondue, og stjerneskudd ved midnatt. Karl Arne og jeg feiret 1. årsdag! Første januar hadde vi en akkurat passe lang skitur på silkeføre.

Romjul på Manglerud

Forblir det beste sted på jord. Sånn er det bare!
Ingen ting som å gå rundt Østensjøvannet - for så å komme hjem til den røde stua og "tenne" veggen.

Jul på Økern

Det er egentlig ikke så ille å være sjuk i jula. Når man likevel stort sett holder seg innendørs - ser på TV og leser, er det jo ikke den store forskjellen om man er frisk eller sjuk. Dessuten fikk jeg masse omsorg og pleie fra foreldre og Karl Arne. Jul på Økern er bra. Her er far og Marte-søster i ferd med å åpne julegaver.