Visning

Det er så sprøtt å gå på visning! Der går man rundt i sokkelesten med en skokk fremmede mennesker mens man megetsigende åpner skapdører, banker i vegger og stiller megleren spørsmål om membraner og våtrommselementer - som om man visste hva det var.

Utstyrt med et, etterhvert nokså slitt, Bergenskart traver jeg rundt fra visning til visning. Det er gøy, og jeg blir kjent i alle kriker og kroker av byen. Problemet mitt er at jeg blir så emosjonelt knytta til alle leilighetene jeg ser på. Alle har et eller annet ved seg. En stilig peis, en kuul farge på dørkarmene, eller en liten hageflekk der en kan drikke kaffe på ettermiddagene om sommeren. Jeg ser for meg hvor fint livet mitt skal bli; Et støvfritt liv akkompagniert av klassisk musikk, med lukten av nybakt brød (Spelt!), urter i vinduet, en katt med hvite sokker og meg nynnende rundt i konstant harmoni og lykke. Kokebøker, bokklubbmedlemskap, artkivering og regulære besøk til tannlegen. Men så selvfølgelig, en eller annen besteborgelig bergenser byr over meg - og vips tilbake til en virkelighet der alt jeg eier er i "en eller annen kasse" hos mor og far, untatt det lille jeg klarte å bære med meg på toget - som er i en av de tre skuffene jeg har okkupert i Magnus Barfotsgate.

Ingen hast, heldigvis. Jeg har sommeren for meg, forsåvidt. Faren er at jeg kommer til å knekke sammen av sorgprosessen jeg må gjennom for hver gang jeg mister en ny leilighet (og et liv).

Krøller

Helt siden jeg var ganske liten har jeg drømt om å ha krøllete hår. Det har alltid vært min bestemte mening at håret mitt egentlig er krøllete. Krøllete hår feilaktig født inn i en rett struktur. Entusiasmen håret oppviser hver gang det får mulighet til å krølle seg bekrefter dette. Min angst for frisører har satt sin naturlige begrensning på mulighetene for å leve ut krøllene mine. På lørdag fikk jeg imidlertid en mulighet for krøller jeg ikke kunne la gå fra meg. Andrea tilbød seg å gå til frisøren sammen med meg. Hun skulle klippes og jeg ville krølles. Tihi...Det var en uvanlig sympatisk frisørjente. Hun mente som meg at det var krøller inne i håret mitt. Etter å ha klippet (utrolig nok - akkurat som jeg ba om) BARE de slitte tuppene, fønte hun håret mitt - og det ble masse krøller! Med en dose hårlakk jeg ikke har sett maken til siden åtti-tallet varte de faktisk helt til jeg dusja kvelden dagen etter!

Twin-Blogged Road Trip

Andrea and I went off to the west coast. Adventures galore, our most cherished is the time we spent cuddling lambs and kid goats!
We're currently consuming homemade blueberry mojito's and reminissing our loverly holidays as we're putting on identical twin posts on our blogs.
We've been to the cinema, walked up hills, cuddled animals, been on boats, cut our hair, we've experienced so much the last few days it's a good jobs we've good plenty of photo's to remember it all!
You can all just wish you'd been here! :-)